Stooore ord

Jeg sitter og lurer på om ikke Changemaker er en skikkelige suksess også i litt sånne teite Ingebrigt Steen Jensen-aktige måter. Jeg mener, "Changemaker" og "Klart vi kan forandre verden!" Det ligger en sinnsykt positiv beskjed der, som setter enkeltfolk i sving! Jeg mener det forsatt ligger et sterkt holdningsaspekt her, at kjernen i Changemaker er en måte å forholde seg til verden på. 1) Å se at verden er på skeiva, 2) Se hva årsakene er (ikke bare symptomene), 3) Spørre seg selv hva kan/vil jeg gjøre? 4) Gå ut og gjøre det. Changemaker består av unge mennesker som ser at verden er urettferdig og gjør noe med det. Både navnet og slagordet er positive og handlingsretta, og den som smykker seg med disse flosklene "raner" på en måte makt til seg selv, nettopp ved å ta initiativ, og å handle. Hvis vi skal ha filosofi på dette her, bør vi kanskje alle lese den tidlige Marx, eller andre som snakker om praksis, eller tysk filosofi om "væren-i-verden" og "inn-kastet-heten" i verden. Tanken er her at vi ikke bare er passive intellekt som observerer verden, og kan med viljeshandlinger bestemme når vi skal ta del i den. Nei, vi er mennesker som hele tiden og uavbrutt lever og gjør ting som berører oss selv, gjenstander og andre mennesker. Vi forandrer alle verden kontinuerlig! Det å fastslå denne selvfølgen som et slagord er ikke naivt, det er å velge et verdensbilde. Et verdensbilde som inspirerer til handling.

Advarsel! Sosiologisk nerdeskap i sikte!

Vi kommer ofte nærmere hverandre i meninger under diskusjoner og med å jobbe med en sak. Men jeg tror ikke det er fordi vi lærer så mye mer. Det kan ha mer med to andre faktorer å gjøre: For det første gir felles skolering ett felles språk og en felles forståelse av et fenomen som kan gjøre det enklere å dele analysen, og dermed bli enige. For det andre er det slik at når man diskuterer og snakker sammen så blir man kjent med den andre personen, og dens verdensbilde og bakgrunn. Etterhvert er det da også lettere å se hvordan den andre personen forstår sitt standpunkt som godt, vi klarer å sette oss i den andres sko. Derfra er det lettere å finne ut hva dere er enige om, eventuelt komme på nye kreative løsninger som har med det beste fra begge synspunkter. Comprehende? Det at vi blir enige, har ikke så mye med at vi lærer mer, men at vi er sammen! (Det er jo neste litt vakkert...) Fordi som føler at jeg bare sitter og synser, tenkte jeg at jeg skulle bruke det hersketekniske grepet å vise til en sosiologisk autoritet som er enig med meg. (Husk! Andre autoriteter mener noe annet!) Max Weber skiller mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Det ene er det vi vanligvis kaller rasjonalitet, og det handler om hvordan man mest effektivt skal nå et gitt mål. Hvis jeg vil kjøre til Drammen, er det mer formålsrasjonelt å kjøre E18 enn å kjøre via Drøbak. Men, denne rasjonaliteten kan ikke gi meg svar på hvorfor jeg vil til Drammen. (kan noe?). Formålsrasjonelle problemer kan man i prinsippet finne "objektive" svar på, hvis man har nok tilgjengelig informasjon. Men, for å finne ut hva målet for våre handlinger skal være, trenger vi en annen rasjonalitet, en verdirasjonalitet. Verdier og mål er avhengige av hvem vi er og hvor vi står, og disse er det ikke sikkert vi blir enige om uansett hvor mye vi lærer. Så for å si det mer presist og teknisk: skolering hjelper oss masse med å løse formålsrasjonelle utfordringer: "Hvordan få igjennom vår politikk?" Skolering hjelper derimot ikke så godt for å gjøre våre grunnleggende verdirasjonelle veivalg. Der må vi tillate magefølelsene og de halvtenkte tankene, og av og til innse at uenigheter kan stikke ganske dypt.

Nok Skolering?

Må vi holde kjeft og sitte stille helt til vi kan mest i hele verden? Nei, jeg tror ikke det. Alle bør ha rett og mulighet til å si hva de vil at samfunnet skal gjøre, selv om de er hjernetomme. I tillegg blir vi apatiske. Det er et evig problem på stand, at man føler at andre kan mer enn en selv, og man må ha en hvis kunnskap i forhold til de man møter på gaten for at det ikke skal gå utover trivselen og selvtilliten. Dette kan balanseres mot at noe av den beste skoleringen som finnes, ihvertfall når det gjelder å utarbeide effektiv argumentasjon og kommunikasjon, er å stå på stand! Kaste seg litt uti det. Da gjelder det å ha i mente et par ting om kranglefantene som alltid dukker opp på stander og er utrolig uenige hele tiden og smadrer arrogant alle argumentene. For det første: de er ikke interessert i å forandre mening allikevel, så det er ikke din feil at du ikke klarte det. For det andre: Hvis de kan mer enn deg, husk at andre som kan mer enn de er enige med deg... Du tar ikke feil i ditt valg selv om du møter noen som er dyktige og kunnskapsrike. Så: Gå ut og gjør forandringer, også før du er ferdig utlært!

Hva skal vi skoleres på?

For her er nemlig et annet argument for at skolering er et hjelpemiddel: Det finnes uendelig mye informasjon og kunnskap i verden. For at skolering skal være nyttig til argumentasjon og tenkeredskap, må skoleringen ha et fokus. Hva skal vi lære om? For å svare på dette spørsmålet må vi tilbake til det moralske valget som utgangspunkt for politikken. Derfor må vi igjen være litt forsiktige med å håpe at når vi skolerer oss, så vil politikken komme rekende på ei fjøl. Vi må vite hvilken retning vi vil skolere oss i, ellers svømmer vi rundt i informasjonsoverfloden og skoleringen blir ineffektiv.

Skolering og makt

Jeg hadde egentlig mest lyst til å plassere denne bolken i delen ovenfor, for det handler egentlig om litt av det samme. Det blir lett sånn at den som er den største eksperten på noe får mest innflytelse. Og det er forsåvidt greit, det er ikke galt å argumentere godt. Men vi som ikke er eksperter må huske på at det sannsynligvis finnes andre autoriteter som er uenige med "din" ekspert. Igjen: Man blir ikke mer enige av å ha mye kunnskap! Dette er jo egentlig et rop til oss som ikke er eksperter på alle saker til å komme med våre tanker og følelser og argumenter allikevel. Tenk at Kjell kan mest om curling i lokalgruppen. Trine føler at noe ikke stemmer med Kjells argumentasjon, men klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er. Da er det ikke Kjell som har rett fordi han er nærmest "sannheten", men fordi han har det beste utgangspunktet for overbevisning. Trine kunne sikkert finne en professor som var enig med seg, og Kjell kunne finne en annen professor som var enig med seg. Jo mer man lærer, jo mer sofistikert og avansert blir forvirringen. Det som går tapt av syne, er at mange av disse valgene ikke er resultater av kunnskap alene, men er i bunn og grunn moralske valg. Det er noe jeg har lært fra akademia: Eksperter er aldri enige. Husk det når du møter noen mer kunnskapsrike enn deg selv, og forsøk å uttrykke hva du tenker så godt som mulig. Det bidrar til demokrati og god debatt.

Skolering og Sannheten

... Vi var såvidt inne på det i stad... Men skolering gjør ikke at man finner frem til hva som er sant, bortsett fra i helt enkle faktasetninger. En ting vi ikke må lure oss selv til å tro er at hvis vi er uenige, så skyldes det at vi ikke vet nok, at vi kan skolere oss frem til enighet. Jeg skjønner jo tankegangen. Vi liker jo å tro at det finnes riktige svar der ute i verden, og vi liker å tro at vi mennesker er intelligente nok til å finne disse svarene. Men når det gjelder politikk, så er det ikke objektive fakta som er det viktigste. Det er hva vi vil, verdimessige utgangspunkt og verdensbilde. Jeg er overbevist om at det ikke er tilfelle, og at skolering stort sett (ikke alltid) gjør deg flinkere til å tenke på og argumentere for, det du allerede mener. Konfliktsky som vi er i snille miljøer som våres, har vi en tendens til å håpe at uenigheter skyldes at vi ikke er skolerte nok. Det tror ikke jeg noe på.

Skolering og demokrati

Kunnskap og demokrati henger nemlig nøye sammen... Og det er her det begynner å bli litt komplisert det jeg vil si om skolering. Legg merke til at jeg aldri har sagt at skolering er bra fordi da finner vi ut hva sannheten er, eller at da "lærer" vi hva den beste argumentasjonen er. Fordi det er ikke sånn det funker. Hvis man kunne skolere seg frem til helt sann kunnskap trenger vi ikke demokrati, da kan vi bare ha en ekspert som tar alle avgjørelsene, for hun objektivt sett vet best hva som er riktig. Og sånn er det jo ikke. Skolering er viktig for å få spredt kunnskapen, slik at alle har best mulig tilgang til de redskapene jeg har beskrevet ovenfor, redskaper til å tenke klart rundt en sak, og redskaper til å fremstå overbevisende. Dermed kan flere bidre med sine tanker og meninger, og fra sitt ståsted, og vi får forhåpentligvis en situasjon med gode diskusjoner, der ikke personers prestige eller overlegne tilgang til informasjon blir avgjørende. Det som blir avgjørende er det gode argument. Et slikt demokrati funker best når kunnskapen ikke sitter samlet på et sted. Derfor er skolering også demokratisk viktig.

Skolering og overbevisning

Kunnskap og evne til å overbevise en annen...  Dette henger nøye sammen med de to andre, men det er allikevel viktig. Kunnskap er et glimrende redskap for å overbevise andre! Man fremstår med troverdighet og autoritet. Du har et spekter av kunnskap å trekke på for å finne den riktige innfallsvinklen til å overbevise meningsmotstanderen. Du kan argumentere godt mot en rekke motargumenter uten å bli vippet av pinnen. Du kan avsløre feilene i motstanderens argumentasjon. Dette er selvfølgelig en viktig del av en kampanje. Om det er mannen i gata som skal overbevises til å skrive under, eller beslutningstakeren selv som må se seg overvunnet av makten i det bedre argument, så er kunnskap en effektiv måte å påvirke andre på. Skolering er derfor viktig både for å utvikle argumentasjon, og når vi presenterer våre argumenter utad. Noe av det viktige her ligger i tanken om at "makten i det bedre argument" er en god og legitim makt. Det er ikke maktmisbruk å argumentere godt!

Skolering og klare tanker

Dette er fordel nummer to med skolering: Kunnskap gir oss muligheten til å tenke klarere og tydeligere rundt problemstillinger. På den måten er kunnskap et verktøy som bidrar til å videreutvikle vår politikk og våre kampanjer til å bli spissede og nyskapende. Kjennskap til fakta om en sak kan bidra til å knekke myter og legger på en måte rammene for en sak. Innenfor disse rammene kan man begynne å legge frem meningsforskjeller og verdistandpunkt. Men kunnskap gjør at man tenker med grunnlag i fakta som holder mål. Tenk på en skog. Hvis man har lite kunnskap om trær, så ser man kanskje at noen trær er stikketrær, mens andre er nysetrær med pollen. Men man klarer ikke å tenke særlig godt om hva som er best til å bruke til å bygge hus og slikt. Hvis man derimot vet masse om trær, kan man skille grantrær fra furu og osp og bjørk og mer til, og vite hva de er brukbare til og hva slags jordsmonn de trenger for å gro. Dermed kan du bruke skogen mye bedre, fordi man kan skille A fra B... OK. Det var kunnskap som verktøy for tanken...

Skolering og selvtillit

Fordel nummer en med skolering: Å være kunnskapsrik om en sak gir selvtillit. Det gir mot til å hevde sine meninger i debatter, i diskusjoner, på puben, på stand eller i leserbrev, spam-fakser og mye annet rart. Det å vite at man kan nok til å svare på motargumenter, vise til overbevisende fakta og ikke fremstå som naiv og avkledd ved den minste motforestilling gjør at vi føler oss vel, og at det blir gøyere å forandre verden! Mestringsfølelsen her er veldig, veldig naturlig og deilig, og noe alle som forbereder en kampanje, aksjon eller stand bør prøve å få til. Selvtillit fra kunnskap er også viktig for å våge å heve sin egen stemme i interne debatter, i diskusjoner om hva vi mener for å få innflytelse og medbestemmelse. Det er ikke nødvendigvis den reelle kunnskapen som bestemmer hvem som har mest innflytelse, men den som har selvtillit nok til å si sin mening og argumentere for den, blir hørt! Og godt er det. Vi må ikke holde nede de som snakker, men gi flere selvtilliten til å delta!

Skolering og Forandring

Her kommer den første i en liten serie av tankespinn om skolering i Changemaker. Det var mye snakk om det på årssamlingen, og jeg tror det er veldig viktig. Men vi må være litt oppmerksomme på hva vi oppnår med skolering, og hvorfor det er lurt. Og kanskje også tenke på ting som ikke magisk løser seg med skolering... Lets go!

Holdninger...

Jada. Da kaster vi oss ut rett i ormebolet.

Nå er jeg jo utenfor sentralstyret og kan si hva jeg vil... Nuvel. Changemakerdebatten om holdning og politikk og hvordan de to forholder seg til hverandre har kommet langt i det siste. Men jeg har tenkt til å komme med litt kvasisosiologisk snask for å si litt mer...

For hva er egentlig en holdning? Det er nemlig noe annet enn en mening. La meg nå foreslå et en holdning er en mening som noen har over tid som fungerer som grunnlag for handling. Jeg kan altså mene mye rart om for eksempel prim. Disse meningene kan endre seg annenhver dag for den saks skyld. Men jeg har ikke gjennomført en holdningsendring ovenfor prim før disse meningene gjør at jeg endrer min adferd vis-a-vis prim. For eksempel begynner å kjøpe det, eller begynner å agitere utenfor TINE med anti-prim banner.

Dette har to resultater som jeg synes er viktige å få med seg inn i Changemakerdebatten. Det ene er at holdninger er viktige. Verden forandres på grunnlag av at folk handler, og handling skjer på grunnlag av holdninger. Det andre er at holdninger sitter i kroppen, ikke i hodet. For å forandre en holdning holder det ikke bare at vedkommende skifter mening, den nyfrelste må også få som vane å handle på grunnlag av denne meningen. Henger dere med? Derfor må en eventuell holdningskampanje ikke bare be folk gå i seg selv. Det er nemlig en fare for at de blir der. De må også få et reelt handlingsalternativ.

Det mener jeg at Changemaker gir med sine kampanjer.

Men det dukker altså opp to "nivå" av holdninger her. Det ene er våre holdninger til spesifikke saker. Våre holdninger til HIV-smittede, våre holdnigner til utlendinger, til homofile etc. La oss kalle disse fordommer. Jeg mener at disse også bør defineres som Snubletråder, og er en Changemakersk sak. MEN enda viktigere, så har vi det vi kan kalle holdning til handling. Og det kjennetegnes av Klart vi kan forandre verden! Changemaker selger først og fremst en holdning til verden, og det er at vi er en del av den og kan gi oss selv innflytelse over den! Apati er viktig her. Og også et par grunnleggende grep som vi ikke må glemme. Hvorfor er arbeid med snubletråder bedre enn veldedighet? Det har med evnen vi har til å gripe verden og gjøre den til vår å gjøre. Og dette vil jeg at Changemaker skal ha som en grunntone. Så kan vi jo ikke bare si dette, vi må gjøre det. Politiske kampanjer er SHOW DON'T TELL av disse tankene her. Men vi må altså holde oss på grasrota, og huske at evt lobbyarbeid vi gjør, har legitimitet fordi vi har en hel haug av handlende anti-apatiske Changemakere i ryggen...

Heisann!

Nå har jeg startet opp en ChangemakerBlogg, der folk kan tenke forskjellige, og kanskje litt lengre tanker enn på changemaker.no sitt forum. Det kan godt hende at det dukker opp ting som er nerdete her, og det kan godt hende at det dukker opp meninger som den som skrev ikke helt står inne for, men bare fikk lyst til å skrive ned...