Advarsel! Sosiologisk nerdeskap i sikte!

Vi kommer ofte nærmere hverandre i meninger under diskusjoner og med å jobbe med en sak. Men jeg tror ikke det er fordi vi lærer så mye mer. Det kan ha mer med to andre faktorer å gjøre: For det første gir felles skolering ett felles språk og en felles forståelse av et fenomen som kan gjøre det enklere å dele analysen, og dermed bli enige. For det andre er det slik at når man diskuterer og snakker sammen så blir man kjent med den andre personen, og dens verdensbilde og bakgrunn. Etterhvert er det da også lettere å se hvordan den andre personen forstår sitt standpunkt som godt, vi klarer å sette oss i den andres sko. Derfra er det lettere å finne ut hva dere er enige om, eventuelt komme på nye kreative løsninger som har med det beste fra begge synspunkter. Comprehende? Det at vi blir enige, har ikke så mye med at vi lærer mer, men at vi er sammen! (Det er jo neste litt vakkert...) Fordi som føler at jeg bare sitter og synser, tenkte jeg at jeg skulle bruke det hersketekniske grepet å vise til en sosiologisk autoritet som er enig med meg. (Husk! Andre autoriteter mener noe annet!) Max Weber skiller mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet. Det ene er det vi vanligvis kaller rasjonalitet, og det handler om hvordan man mest effektivt skal nå et gitt mål. Hvis jeg vil kjøre til Drammen, er det mer formålsrasjonelt å kjøre E18 enn å kjøre via Drøbak. Men, denne rasjonaliteten kan ikke gi meg svar på hvorfor jeg vil til Drammen. (kan noe?). Formålsrasjonelle problemer kan man i prinsippet finne "objektive" svar på, hvis man har nok tilgjengelig informasjon. Men, for å finne ut hva målet for våre handlinger skal være, trenger vi en annen rasjonalitet, en verdirasjonalitet. Verdier og mål er avhengige av hvem vi er og hvor vi står, og disse er det ikke sikkert vi blir enige om uansett hvor mye vi lærer. Så for å si det mer presist og teknisk: skolering hjelper oss masse med å løse formålsrasjonelle utfordringer: "Hvordan få igjennom vår politikk?" Skolering hjelper derimot ikke så godt for å gjøre våre grunnleggende verdirasjonelle veivalg. Der må vi tillate magefølelsene og de halvtenkte tankene, og av og til innse at uenigheter kan stikke ganske dypt.